onsdag 31. august 2011

Takk og farvel...

Edisons glødelampe fra attenhundreogdentid er snart historie.  EU, New Zealand, USA, Australia, Canada og sikkert noen flere har rotta seg sammen og ærklært den for så miljøfientlig at den nå bli forbudt.  Forstå det den som kan. 


Den matte glødepæra er allerede blitt forbudt i salg sammen med klare pærer over 60W.  1. september, har turen kommet til den klare 60W pæra.  Det er den styrken som er mest anvendt i norske hjem i følge produsenter og forhandlere, og flere av de samme sier at de tror folk vil få seg en solid overraskelse nå som det snart blir umulig å få tak i pærer av den typen "de alltid har brukt".  Om ikke lenger ryker også halogenpærene, de vi f.eks bruker i downlights og i en del smålamper.  Tanken er at glødepærene og halogenpærene skal erstattes av sparepærer og pærer med led-teknologi.


Attenhundreogdentid det er nokså lenge siden, men Edison var en smarting og enda er det vel knapt noen som har klart å finne opp pærer som er fullgode erstatninger til glødepæra?  De lyser, sparepærene, og gjør sånn sett jobben sin, men ellers kan de være litt så som så.  Jeg har hørt elektrikere si de er betenkte vedrørende sparepærenes samarbeidsevne med det elektriske utstyret vi har i huset fra før.  Dimmebrytere blir nevnt som et problem for sparepærene.  Bryteren tåler ikke pæra og pæra tåler ikke bryteren. Og selv de pærene som er ment for dimming flimrer skikkelig hvis du forsøker å bruke dem i romlemantisk middag for to-styrke.  Vi som endelig fikk oss dimmer på kjøkkenlampa nå som vi flytta...  Vi fikk også downlights på badet til gubbens store glede.  Synd da at de nye led-lysene angivelig får lampene til å smelte pga for lav belastning...

Estetisk sett er de jammen ikke mye å skryte av.  Sjøstøgg pære og grelt lys er konklusjonen så langt i alle fall.  Både fargetemperatur og fargegjengivelse er som regel dårligere på sparepærene enn det vi er vant med på glødepærene og halogenpærene, og det blir ikke helt det samme å sette et oppkveila lysrør i Nude-lampa.  Ikke det ar jeg har ei, men jeg ønsker meg jo ei...



Såpass burde man kanskje likevel være villig til å ofre for miljøets skyld, men når kritiske røster påstår at sparepæra er en miljøtaper sammenlikna med glødepæra på alle andre områder enn strømforbruk, da begynner det hele å høres rimelig meningsløst ut.  Det er ikke gratis for miljøet å lage den elektronikken som angivelig sitter i sparepæra, ei heller å organisere sikker innsamling av oppbrukte pærer.  Kvikksølv inneholder de også.  Argumenter som at kullkraft står for større kvikksølvutslipp enn sparepærene gjør, kjenner jeg fungerer bare "så der" når man samtidig blir oppfordra til å forlate rommet en halvtime dersom man skulle være så uheldig å knuse ei pære.  Belastninga inni huset mitt blir større enn jeg liker, og sånn som verden utvikler jeg har jeg liten tro på at vi vil se reduserte utslitt fra kullkraftverkene før de en dag blir tvunget fordi de er tomme for kull...

Glødepærene kommer i alle fall til å bli savna her i huset.  Det blir en lang prosess å finne pærer som fungerer til formålet er jeg redd.  Alt for mange av sparepærene får folk til å se ut som levende lik, og gir et grelt og alt annet enn koselig lys.  Og kos vil vi jo ha!  Ubehagelig er mange av dem også.  De flimrer liksom (særlig de dimbare pærene får kjeft for at de flimrer), og man blir litt kokko i hodet av å lese under en del av dem.  Mulig det er andre årsaker til at jeg er kokko i hodet innimellom altså, men det blir ikke bedra av lilla lys og durende transformatorer eller hva det nå er.  Man blir bedt om å være obs på strålinga de avgir.  Særlig problematisk tenker jeg det blir i forhold til Anes leselampe på pulten, og våre sengelamper?  Tid til å starte opp og oppnå full lysstyrke trenger de også, så å gå en kjapp tur i kjellern bli liksom ikke helt det samme når du må famle rundt i måneskinn som sakte øker i styrke og når lysstyrke av brukbar grad akkurat i det du er ferdig med det du skal. 

Nei, konkulsjonen fra min side er at dette minner mest om tulliball.  Om et behov for å markere at man gjør noe for miljøet, "så nå starter vi med å forby glødepærer, dere, så høres vi innovative ut".  Så lenge man tillater privatpersoner å ha varmekabler i oppkjørsla si så de skal slippe vinterføre vinterstid, og velsigner bruk av varmepumpe på "revers" så folk slipper sommer om sommeren, så blir lyspæreforbudet bare tullete. 

Hva gjør dere andre?  Har dere funnet pærer som fungerer?  Tips mottas med stor takk!  Inntil da får jeg protestere og skape koselys på kanskje den aller beste måten.  
Og så er det jov å håpe på retrett kanskje? New Zealand som var først ute med forbud har nå gått tilbake til glødepærer sies det.  Alternativt får man besøke tyske http://www.heatball.de/ da, og kjøpe seg en fin liten ballforma ovn som har som bieffekt at det lyser av den ;)

lørdag 27. august 2011

Sommerminner fra fotoapparatet

Selv om de siste dagene i Trøndelag har vært (ekkelt) varme er høsten rett rundt hjørnet.  Innen to måneder har gått har vi med nokså stor sansynlighet sett den første snøen. 


Da skal jeg leve på minner som dette mens jeg gleder meg til neste sommer. 


Hengekøyeutsikt
 Amming og soving i hengehøye i skyggen under svarthyll og furu.  Det er så deilig at jeg tenker at jeg burde hatt dette bildet som fototapet i taket over senga mi ;)  Jeg vurderer i alle fall å skrive det ut i nokså stort format og henge det på en vegg en plass.  Kanskje sammen med dette?

Seinsommerbygg
 På en av blåbærturene nå i august fant gubben og ungene ei ryggsøyle fra det som antakelig har vært en elg.  Etter litt iherdig jobbing fra ungene delte den seg i sine enkelte faktorer, og se hva som kom fram.  Dette er vel sansynligvis ei bruskskive?  Hva slags konklusjoner skal man dra her da?  At elgen (som jeg egentlig helst betrakter på GOD avstand) er en nokså kjærlig skapning innerst inni?

mandag 22. august 2011

Vedkomfyr

I det romantiske bildet av et gårdsbruk bak stakittgjerde, hanegal og sprossavinduer hører det til en vedkomfyr.  Det finnes en del på finn.no, men de er ikke så alt for mange, og litt for mange av dem bærer preg av vanskjøtsel.  Dessverre. 

Men den som leter den finner, og jeg har funnet!!  Svenske Josef Davidssons eftr lager støypjernsovner etter gamle tegninger heller det moderne rælet som er så dominerende i alle støypjernovn-produsentenes kataloger i dag.  Jeg har jamra over dette før.  Moderne er ofte bra det, men det er ikke det jeg vil ha akkurat når det kommer til vedovn, og da er det vanskelig å finne noe.

Men altså.  Etterfølgerne til Josef kan kanskje redde meg?  Det aner meg at dette ikke er gratis, men det er vel lov å ønske seg?

Den største modellen heter "Smålandsspisen 1896", og er ganske stor.  Den er angivelig en tro kopi av en ovn fra 1896, men laga i bedre jern enn ovnene ble den gangen  Skal den varme et helt hus, og være mulig å bruke som erstatning for den elektriske komfyren, er det nok en fordel at det er litt størrelse på den.







Alternativt finnes det en litt mindre modell.


Idun heter en annen modell de lager.  Den er også fin, og er i følge produsenten en nor forbedra utgave av en ovn fra 1930-tallet. 





Skulle jeg noen gang få for mye penger må jeg vurdere en sånn til dukkestua tror jeg.  Det er altså en fullt brukbar vedkomfyr i barnestørrelse!  Bake en og en bolle da, kanskje?

søndag 21. august 2011

Saftkoking og badelamper

Dagen er brukt til safting og koselig samvær i bærhagen og kaffe i hytta.  Nå har freden senka seg.  På kjøkkenbenken står det 14 flasker fersk ripssaft.  Han som starta på igjen i barnehagen for ei uke siden har snappa opp en forkjølelse og sover rødøyd i senga si.  Storesøster som som skal starte i andreklasse i morra var "litt" gira og spent i kveld men kræsjlanda på puta til slutt.  I morra er det alvor igjen.  Måtte det bli et innholdsrikt og fint skoleår.  I morra etter skoletid skal vi levere inn leselista på biblioteket.  Hun har jobba godt og gjort seg fortjent til bibliotekets leseknapp i GULL ved å lese 12 bøker denne sommeren.  Korte og lange historier, på bokmål og nynorsk har gått ned på høykant, og det var en stor seier å skrive den siste boka på den tolv linjer lange lista. Flott og åpenbart veldig motiverende tiltak fra biblioteket!  Med det samme jeg prater om barnebøker kan jeg varmt anbefale Maria Parr si bok om Tonje Glimmerdal.  Flott språk, fantastiske skildringer av omgivelser og mennesker og ei spennende historie om Glimmerdalens einaste barn, Glimmerdalens vesle dunder, Tonje Glimmerdal.  Morfar og jeg har lest på skift for Ane i sommer, og jeg har sneket meg til å lese ut hele boka før Ane har fått høre hele, rett og slett fordi den var så fin.  Den eneste negative var fireåringen Ola som syntes den var kjeeeeeeedelig.  Men han satt stille og hørte på han og ;)

Jeg tilbringer kvelden i sofaen på jakt etter lamper til badet.  Vi har 4 spotter i taket, men skulle hatt ett lyspunkt over speilet, eller to punkter på hver sin side av speilet.  Vi har leita både her og der, men finner virkelig ingenting.  Vi holdt på å kjøpe ei vanlig lyslist for noen dager siden, men ble ikke helt enige med oss selv om det egentlig er det vi vil ha.  Skal vi ha to punkter på hver sin side av speilet  hadde kanskje disse vært fine?  Jeg tror de kan passe bra til badet vårt med grønnmalt panelvegg, tredør med speil og profilerte lister.



Alternativt kunne det kanskje vært fint med noe som er litt strammere?


Som disse?
 
 
Eller disse?
 
Blogspot nekter meg å legge inn flere bilder plutselig.  Natta da kanskje ;)

onsdag 17. august 2011

Gammelt nytt og litt til

Jeg sliter med å få lagt ut alt jeg har planlagt å få lagt ut.  Vi har bilder og minner i haug og dung etter byggeperioden og tida etter at vi flytta inn, og jeg vil så gjerne sette det i system. Dette er jo tenkt å være bygge-oss-en-gård-dagboka, og da ender det med at jeg skriver noen innlegg og legger dem inn på en dato som har vært for leeeenge siden.  Nytt i går var innlegget om malehelga vår

Nå samler jeg like godt alle de som blir skrevet i ettertid under kategorien "gammelt nytt" så blir det mulig å finne dem for de som ønsker å finne dem.  Innimellom alt det gamle oppgulpet kan jeg jo prøve å bli litt flinkere til å ta ting etterhvert.  Jeg vet slekt og venner leser, og siden jeg er verdensmester i å ikke rekke å sende julekort og den slags hyggelige oppdateringer kan jeg jo prøve å ta noen her innimellom.

Skolestart er 5 dager unna, Ane, minstebror og jeg er hjemme, Trøndelag er flomramma, og selv om det verste har gitt seg nå i dag, så regner det fortsatt i strie strømmer.  Barnevogna har så dårlig regntrekk at det er ikke forsvarlig å ha den stående ute av frykt for at ungen kan drukne nedi der.  Amund sover derfor inne i kurva på stua og storesøster og venninna hennes er "kasta ut" for at han skal få ro nok til å sove på den uvante plassen.  Jeg tror imidlertid ikke de to ute lider noen nød.  Kakao, ulltepper og brødskiver i hytta så ut til å falle i smak.  "Hytta" er dukkestua vår som vi bygde i 2009, året før vi starta på det sinnsvake husprosjektet.  Jeg har skrevet om den før i det som en gang var en håndarbeidsblogg.  Jeg har tenkt jeg burde slå sammen de to siden begge handler om hage og unger og den slags, men det vet jeg ikke hvordan jeg gjør, så det får bare være.  Det gjenstår mye jobb (der også) før hytta er som vi hadde tenkt at den skulle bli, men ungene bryr seg innmari lite om at den ser ut som ei pappeske innvendig (den er kledd med papp (som skal ligge under panelet) for vindtettingas skyld ) og ikke er lekkert panelt og hvitmalt.  De koser seg visst uansett.


Påkledninga til de to er  ikke tilfeldig.  Den ble avtalt på telefon i dag tidlig før de møttes ;)




Dovendyret.  Greit å ha en smokk å støtte dobbelthaka på.


onsdag 10. august 2011



Jeg opplever stadig mye sider ved huset vårt.  Slik ser det ut utenifra en mørk sensommerkveld fra stien mellom oss og hønene.  Det SER koselig ut å bo her og det ER koselig å bo her.  Hilsen fersk og meget fornøyd huseier :)

Jeg ♥ FINN!

Vi har kjøpt oss vedovn i dag.  Den skal inn på kjøkkenet før vinteren kommer og jeg gleder meg sånn!  Vi har leita og leita og leita blant moderne ovner, men alle er jo så...  ja moderne.  Jeg vil ha fiiiin gammel ovn, og nå har vi det!  Ovnen er produsert ved Trolla Brug, ikke langt herifra, og det er også gøy.

Her er gliset.  Nå ligger den i bilen og venter på at pipa skal føres over taket og ovnen monteres.



Vi lurte jo ei stund på denne ovnen, men den viste seg jo å være så latterlig trang eller grunn eller hva det skal kalles at den var helt uaktuell.  Så bestemte vi oss for denne fine lille klassikeren fra Jøtul.

Eller evt storebroren som tar mye større ved og som også er fin.

Ellers er det skralt med fine vedovner "der ute".  Det er merkelig at det skal være så håpløst å finne gammeldagse svarte ovner med litt dekor.  Leser man blogger er jo gammeldags og vakkert interiør  KJEMPEmoderne og man skulle tro det var marked for ovner av det gammeldagse slaget? 

Bloggen "Livet under Skriua" viser fram en fin ovn her:

Altigamleovner.com har spesialisert seg på gamle ovner og de er ikke de eneste som lever av å restaurere gamle ovner.  Heldigvis.  Det er nok et marked for dette.  

Denne PDF-fila inneholder mye historie, og dessuten en hel masse fine bilder. 

Så mye vakkert gammelt, og så mye traurige triste greier i glass og store slette flater dagens kataloger.  Glass og slette flater kan være bra det altså, men jeg vil ha en gammeldag vakker vedovn!!  Da får vi ta en gammel, ikke så rentbrennende en da og håpe at feiervesenet er snille med oss og lar oss beholde den...

mandag 8. august 2011

Mjuk i midten

Gubben murer kjellernedgang.  Jeg vimser rundt med kamera.

Lecablokkene har nok stått på lager ei stund, for midt inni alt det grå, harde, kjedelige, har jammen naturen trengt seg på.  Fint det, for jammen ble det ganske vakkert.

Bloggen har forresten passert 10000 visninger! 

Bærtur betaler seg



Bærtur betaler seg!  Dette var en helt ok kveldsmat.

søndag 7. august 2011

Hamstern har våkna!

Like sikkert som at jeg får en intens trang til å så når vårsola kommer snikende i mars-april, og til å strikke når de mørke kveldene kommer et par uker etter skolestart, MÅ jeg lufte tursko og bærbøtter i juli-august.  MÅ!  Hvis jeg ikke får gjort det (som i fjor høst) tilbringer jeg minst like mye tid som det tar å fylle ei bærbøtte på å gå hjemme og irritere meg over at jeg ikke får fyllt ei bærbøtte...  Da er det i grunnen bare å stikke til skogs!

 
Jordbæra og mye av bringebæra har kommet i hus på ekte juksevis denne sommeren, ferdigplukka i kasser fra gårder i nærområdet.  Det vi har fått fra egen hage er ikke mer enn at det har gått rett i munnen, til ungenes store fornøyelse.  Til neste år håper jeg på litt større jordbæravling.  Åkeren var ny i fjor og en god del av plantene ble skifta ut i vår pga tøff vinter, så åkeren er rimelig fersk og ikke særlig produktiv.  Men får den et år eller to på seg, så tenker jeg vi har nokså mye bær.  Jeg husker ikke helt nøyaktig, men vi har vel drøyt hundre planter tror jeg det var.  Det er godt å kunne gi ungene bær fra en åker som ikke er sprøyta.  Jordbær er en krevende produksjon som i det konvensjonelle landbruket sprøytes mye for å unngå både sykdommer, skadedyr og ugras.  Økologisk er jordbær en såpass vanskelig og arbeidskrevende produksjon at det er ikke mange som driver med det i stor skala, og det kan jeg si med sikkerhet at jeg aldri skal starte med heller.  Men småskala er altså helt greit. 

Bringebærbuskene i hagen har gitt litt avling i år.  Her er bilde fra 28. juli.  Lovende!
Juksebær i år altså.  Konvensjonelle jordbær og økologiske bringebær ligger i fryseren, og nå har vi fått litt blåbær i huset også.  Den er plukka på skikkelig vis på to blåbærturer denne helga.  Begge to i godt vær, med veldig hyggelig selskap og med god turmat i sekken. 

Morfar peker og forklarer

Ane og hjemkommen onkel var flittige bærplukkere.

Fire år gammel vinglepetter.  Lett sjanglende og syngende på tur.


Iherdig plukking lønner seg.  Sjeldent man finner SÅ mye markjordbær!
Vi kjempa oss gjennom blåbærskogen med barnevogna.  Alt for blåbæra ;)

Vedkomfyrfortografering gjennom vinduet.  Jeg er bittelitt sjalu ;)
Det er det lokale historielaget som eier huset jeg har tatt bilder av.  Huset står på en en gammel husmannsplass som nå blir tatt vare på for framtida.  De gjør en viktig jobb når de tar vare på vår relativt nære historie på denne måten.  Huset ligger fantastisk til i kulturlandskapet med utsikt over fjorden og blåbæreskogen like ved.  Det hviler en egen ro over plassen, og hadde jeg fått tilbudet tror jeg nesten jeg kunne funnet på å flytte inn.  Drømmen med stor D, som krever en Lottomillion eller flere skal jeg får realisert den, er å hente et gammelt tømmerhus og sette det opp på gården vår.  Jeg vil jo bo helst bo her vi bor, men jeg ønsker meg så innmari et gammelt hus! 

Det blir ikke veldig mye tid til å gå tur når man bygger hus, så det var veldig lenge siden sist nå, og turene ble derfor ekstra kjærkomne. Takk for turen! Nå ser vi fram til pannekakemiddager og smoothies til vinteren.

Det neste prosjektet for hamsteren henger her
Bildet er tatt 28. juli (samme dag som blingebæra tidligere i denne blogpposten.  Det mangler litt, men det er ikke lenge igjen nå til det blir saftkoking og høstlukt i huset.  Hamstern gleder seg!

tirsdag 2. august 2011

Planer

 
 
Vi legger planer.  Eller vi drømmer er det kanskje rettere å si.  Men uten dem, både planene og drømmene, kommer man ikke særlig langt.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...