Kjeft kjeft kjeft!

Vi har omgangssjuka i hus.  Frustrasjonen er stigende og jeg har akkurat hatt utblåsning på Facebook.  Jeg kan ta den her også jeg, sånn i tilfelle jeg kanskje når noen til som trenger litt Åpplysning...

Til deg som dropper å holde ungene unna skole og barnehage og deg selv unna jobb og andre plasser man møter mennesker til det har gått 48 timer etter siste oppkast ELLER diare fordi det hasta så iiiiiiinnmari å komme seg på jobb eller få ungene avgårde i barnehagen så du fikk gjøre det du hadde planlagt:
 

 TAKK SKAL DU FAAN MEG HA! 

Hilsen Ingrid, sjefen hennes, ungene hennes, den nedspydde dyna hennes, juleforberedelsene hennes og i grunnen muligens hele jula hennes.

Føler du deg truffet? Vær så god, din egoist! For det er det dette er. Egoisme! En egiosme som i tillegg til å gjøre førjulstida sur for andre, snart kan slå tilbake på deg selv, da egoistiske valg om å returnere til jobb og vanlig hverdag for tidlig etter at omgangssjuken har herja, er med på å opprettholde smitten i et nærmiljø sånn at ekstra mange blir sjuke og det tar lengere tid før utbruddet roer seg og DU kan risikere å bli sjuk en runde til.  Tygg litt på den...

Budskapet? 

HOLD PERSONER MED OPPKAST OG DIARE UNNA SKOLE, JOBB, BARNEHAGE OG PLASSER DER MAN TREFFER ANDRE MENNESKER I 48 TIMER ETTER SISTE RUNDE MED OPPKAST ELLER DIARE!
 

Søren heller altså så håpløst å få slikt i hus like før jula.  Gastroenteritt er i grunnen alltid ekkelt og håpløst, men det passa litt ekstra dårlig nå.  Da hjelper det litt å kjefte fra seg.  Lette på trykket er bra, og kanskje er det EN som skjerper seg...  Alle monner drar ;)

Ellers:  Pakkene er i hus (og lagra langt unna smitte).  Jeg baker naturligvis ikke akkurat nå og gjorde heldigvis ikke det i timene/dagene før utbruddet starta heller, men jeg vasker en hel del... 

Og så lager jeg kalendere som er fast julegave til besteforeldre og oldeforeldre.  Jeg kommer til å legge ut maler(pr mnd) på den i løpet av morgendagen så hvis noen mangler en gave nå på tampen så kommer det en meget (!) enkel "DIY" som det heter på finfint norsk i morra. 

Jeg rakk ikke alt jeg hadde tenkt i år heller jeg, men så langt har vi kosa oss med adventstida, og enda er det noen dager igjen.  Jeg har et liiiite håp om å rekke å ta fram symaskina, og et litt større håp om å rekke å sette meg ned meg de to største og lage litt julepynt. Det ligger så mye inspirerende tips og triks på nettet hvis man leter litt.  Disse stjernelenkene fra Mrs Hardy var f.eks veldig fine til ungenes minitrær/einergreiner.

Matrester kan brukes til så mangt...

Coop har konkurranse hvor man kan sende inn tips til hvordan man kan redusere mengden mat man kaster.  Et bra tiltak!  Det er ekkelt å tenke på all maten som kastes her i landet.  Enten som et resultat av at vi kandler mer enn vi klarer å spise, eller (enda verre) fordi datoen på pakken er nådd og så "tør" man ikke spise maten...  Resultatet er at vi som nasjon kaster enorme mengder mat hvert eneste år.  Det er en guffen tanke. 

Her er et lite bidrag.  Et "smalt" et, siden dette kun fungerer på risengrynsgrøt, men veldig veldig godt, og og et godt tips til søndagsdesserten: 

Gotländsk saffranspannkaka

Bilde "lånt" fra www.spisa.nu

Oppskrifta jeg bruker, ("støtter meg på" er vel et riktigere begrep) er fra svenska.yle.fi.  Gjengen på Strømsø lager mye rart og mye godt og det var hos dem jeg første gangen snappa opp denne måten å bruke opp grøtrester på.  Jeg lager den selvsagt glutenfri, jeg erstatter bare hvetemelet med glutenfritt fint mel, vekt mot vekt. 

Jeg slumper stort sett når jeg lager denne siden jeg stort sett bruker en rest fra en grøtmiddag (grøtrester kan fryses og tas opp når man trenger det).  Målene tar jeg derfor litt lett på, men jeg tilsetter egg så jeg er sikker på at det holder, og så passer jeg på at det ikke blir så alt for tykt lag i forma jeg bruker sånn at den blir gjennomstekt.

2 dl grøtris
4 dl vatten
½ ts salt
1 l melk
2 egg
1 dl hvetemel/65 gram glutenfritt fint mel
1dl (ca 65g) hakket mandel (kan sløyfes)
1 dl sukker
1 pakke (½ g) safran

Den svenske framgangsmåten:  Koka grötriset med vatten och salt i en kastrull ca 10 min under lock. Tillsätt mjölken och låt gröten svälla på svag värme under lock ca 45 min. Låt gröten svalna något. Blanda gröten med ägg, vetemjöl, mandel, socker och saffran. Häll smeten i en väl smord ugnssäker form ca 22 cm i diameter. Grädda saffranspannkakan i nedre delen av ugnen i 200°C ca 30 min.
Servera saffranspannkakan ljummen eller kall med lättvispad grädde och punschmarinerade bär. (Rørte bær med litt sukker fungerer også alldeles supert.)

Nam!  God tredje søndag i advent til alle :)

Ei julemusikkliste og litt korreklame

Tross travle tider som småbarnsforeldre har gubben og jeg klamra oss fast som medlemmer i det lokale blandakoret.  Å ha en hobby er å ha en frisone i en hverdag som, tross familielykke og god trygghet, innimellom kan oppleves nesten kvelende hektisk og slitsom.  Å ha en hobby sammen med kjæresten sin er ekstra deilig og jeg mener fullt og fast at det er ei veldig god investering i forholdet vårt.  Det gir oss felles opplevelser, felles venner, felles interesser, noe å prate om og noe vi sammen gleder oss til.  Dessuten gir det oss unike muligheter til å synge tostemt i dusjen ;)  Å dele noe annet enn "bare" hus, hjem og unger anbefales herved på det varmeste!  Jeg mener bestemt at koret vårt er med på å sveise oss sammen og holde "oss" varmt.

Bilde lånt fra Sør-Fron sangkor.

Siste helga i november hadde koret vårt julecabaret på samfunnshuset her vi bor.  Det har vi 3. hvert år og det er alltid gøy både for oss som er med i koret og (har jeg inntrykk av i alle fall) for publikum.  Da er det god og lun julestemning hver torsdagskveld fra august og ut året, og det er ikke det verste man kan fylle høsten med.  I år var jeg med i arrangementskomiteen, og vi har virkelig velta oss i julemusikk hele det siste året egentlig mens vi leita etter de 22 sangene som til slutt ble til årets cabaret.  Det finnes SÅ MYE fin julemusikk! 

Jeg laga spilleliste til internt bruk i koret i øveperioden.  Nå er spenningen utløst og reptertoaret ikke lenger hemmelig, og jeg tenkte derfor å dele lista med dere alle.  Det ble til slutt ei liste med nokså variert materiale.  Nytt og gammelt, kjent og ukjent. 

Her er lista vår.  Den krever Spotify, men har du ikke det allerede kan du se på dette som ei fin anledning til å skaffe deg det, for det kan varmt anbefales! 

Kornorge trenger alltid påfyll av nye sangere.  Har du lyst til å gi korsangen en sjanse, sjekke damer eller ta med deg kjæresten for å pleie forholdet, så ta kontakt med ditt lokale kor.  Hvilke regler de ulike har for opptak varierer, men det får du alltids greie på.  Menn er selvsagt ekstra kjærkomment i de fleste kor.  Blogger i min kategori har vel kanskje flest kvinnelige lesere men dere kan jo se på dette som et hått julegavetips.  Gi deg selv og/eller gubben din medlemskap i et kor i julegave, og jeg kan nesten garantere at du har fått en hobby for livet og at du har mange gode og musikalske opplevelser foran deg.


Bildet er lånt fra SonglagetVaaren.no.  Ett av de korene som gjerne tar i mot flere menn og lyse sopraner.  Faller du inn en av de kategoriene er du hjertelig velkommen. 

Lussekatter uten gluten

Glutenfri lussekatter.  Eller glutenfriE lussekatter?  Siden det er i flertall?  Språkvask ønskes!

Samma det.  I dag er dagen for hvitkledde unger og gul gjærbakst og i anledning dagen tenkte jeg at jeg skulle dele med dere oppskrift på et godt glutenfritt alternativ.  Dette er ettersigende de beste glutenfri(e) bollene, og jeg er tilbøyelig til å være enig, for de blir riktig så bra.  Men for å få dem gode må oppskrifta følges i forhold til å kna deigen skikkelig godt, samt lage så løs deig som mulig.  Med safran i deigen og litt ekstra sukker siden lussekatter spises uten pålegg og dette ikke er ei veldig søt oppskrift i utgangspunktet, blir dette finfine lussekatter.  De er best ferske, men som all glutenfri gjærbakst blir de "som nye" hvis de varmes lett før de spises hvis de må lages si stund på forhånd.   

Her er oppskrifta, ikkustrert med bilder fra i fjor. 

Ca 0,5 Semper glutenfri mix
150 gram sukker
100 gram smeltet meierismør
1 poser tørrgjær
0,5 ts bakepulver
0,5 g malt safran
Ca 2,5 dl lunket melk
1 egg

Bland safran med litt sukker i en morter så det blir helt pulverisert.  Det gir den jevneste , fineste fargen.  Bland det tørre. Smelt smøret og varm vannet til 37 grader. Tilsett det våte i det tørre og rør kraftig med kjøkkenmaskin i ca fem minutter (viktig!!). La deigen heve i ca 60 min uten at du slår den ned. Bak ut med minst mulig mel. Deigen må være litt løs så du får være lett på hånda eller evt legge ut deigen på brett med skje. Jeg rulla pølse mellom hendene i lufta over bakebollen og forma som enkle lussekatter direkte på stekebrettet. Deigen er såpass fet at det gikk bra. Etterhev lunt i en snau time. Sett brettet forsiktig inn i ovn varma til 225 grader. Stekes midt i ovnen i ca 8 min.

 

Årets luciafeiring er unnagjort for vårt vedkommende.  Her er Ola Førskolegutt som var plukket ut til å være årets stjernegutt på barnehagen. Stor stas (for mamman og ;) )

 

 

 

Håper dere alle får en fin luciadag.

Ny dille! Snøkrystaller av papir!

Å ha som jobb å være i beredskap er rare greier.  Av og til er det noe så inn i granskauen travelt.  Andre ganger går det timer uten en eneste hendelse (det siste er ikke så vanlig da).  Ei usedvanlig rolig fredagsnatt gjorde at jeg fikk leita etter framgangsmåter for å lage snøkrystaller i papir.  Julekongen på NRK har falt i smak her i huset og der sitter vismannen Not inne slottet og klipper snøkrystaller i mangel av ekte snø ute.  De ønsker seg ekte snø så de kan feire jul, mens jeg ønska meg papirsnø for å pynte opp inne (i tillegg til at jeg ønsker meg snø ute selvsagt), men jeg har lurt fælt på hvordan man gjør det.  Google hadde som vanlig svaret.  Litt tålmodighet, vanlig kopipapir og ei lita spiss saks var det som skulle til, og jeg kjenner at jeg har fått em ny dille...  De ble så fine snøkrystallene og det var slett ikke så vanskelig som jeg hadde trodd.  Dette også...  Akkurat som flettestrikk.  Jeg skal slutte å tro og heller begynne å prøve tror jeg...

Instuksjonene fant jeg her.  Jeg fant flere oppskrifter og forklaringer, men denne var tydelig, og eksemplene på utklipte krystaller var rett og slett nydelige.  Jeg liker det tynne, sarte uttrykket og de nesten blondeliknende snøkrystallene.  Her er det bare å kaste seg ut i det.  Lykke til! 

Her er min aller første

Teknikken er kjempeenkel.  Det er bare kreativiteten som setter grenser.  Å åpne dem er som en liten julaften helt alene.  Denne...

...blir etter forsiktig utbretting, til denne:

De kan lages store.  Denne er laga med utgangspunkt i det største kvadratet man kan få av et A4 ark.

Denne av et kvadrat av den strimla som ble igjen av A4 arket fra den forrige. 

For å kompensere for min egen bruk av fryktelig dårlige mobilbilder, følger under en del tjuvgods fra googles bildesøk.  Nyt det, og la deg inspirere.  God søndag! (Selv skal jeg hjem fra den snåle jobben og soooooove!)

 

Eller hva med en araknofobisk mann?  Her er det kreativiteten (og fingerferdighetene...) som setter grenser.

Nissestrikk

Det er tradisjon hos oss at ungene får nisseluer i kalenderen sin 1. desember.  Så også i år, og strikkepinnene fikk kjørt seg siste uka før kalenderen skulle fram siden det var på tide å fornye nisseluesamlinga litt. Kalendergavelue er (selvsagt) ikke synonymt med ny lue. I fjor fikk de i beste gjenbruksånd de gamle pent innpakka som en markering av nisseluesesongens start, men i år har de blitt ett år større og eldre.

I utgangspunktet skulle Ane få ny lue siden jeg tenkte at åtteåringen kanskje begynte å bli litt "ferdig" med blånisselua jeg strikka til henne for noen år siden.  Men så ramla jeg over dette mønsteret og måtte bare prøve siden lua så så fin ut.  Amund hadde heller ikke nisselue strengt tatt (bare et misfoster av ei tovalue jeg strikka for noen år tilbake da jeg enda var veldig urutinert strikker(nå er jeg bare urutinert ;) )).  Jeg har garnlager herifra til evigheten så innkjøp av nytt var helt uaktuelt.  Jeg tok derfor en råsjang på at to nøster Silke Alpakka ville være et passende garn og at det ville være nok av det.  Heldigvis for meg var det både passende og nok.  Flaks siden det er surt å rekke opp, og garnet ikke er å få kjøpt lenger. 

Passformen på denne lua er perfekt!  Lett å strikke var den også til tross for at dette var mitt første forsøk med flettestrikk. Jeg har sett på det som "for de flinke" men det var rett og lett latterlig enkelt sammenlikna med hva jeg har sett for meg! *ovenpå*

Ola er en travel gutt og jeg har ikke fått tatt bilder av ham i lua hans enda.  Den er strikka etter eget hode og jeg tenkte å skrive ned oppskrifta og legge ut den sammen med bildene.  Det får bli en annen dag.  Ane, stakkar, har ikke fått noen lue enda, men desember kom med skikkelig kulde, så den tykke tova blånisselua er i daglig bruk og eieren strålende fornøyd ;)

Den fjerde desembertitten

I januar i år skrev jeg om Iittalas Kivi sånn at jeg skulle huske til denne jula at jeg ønsker meg sånne siden de gir så fint julerødt lys på et pent dekka bord eller i en hvit vinduskarm.  Vel, det hjelper å skrive om slike ønsker for til bursdagen min i oktober kom de jammen ramlende.  Ikke 4-5-6 i tallet slok jeg skrev at jeg ønska meg men to.  Det viste seg etter en kjapp butikkrunde at tversigjennom rødt glass er styggdyrt!  Etter hva jeg forstår skyldes det at en av bestanddelene i rødfargen i glasset er gull.  Ikke rart jeg ikke fant noe som likna, tross iherdige leterunder på Ikea, Nille og den slags butikker før jul i fjor...

Men altså.  To stk Kivi.  Fine og røde.  Mulig jeg ønsker meg flere etterhvert til det lange festbordet, men akkurat nå er to perfekt til en vinduskarm eller til kjernefamiliemiddagen.  De kan jo også

De røde er som sagt dyre.  Det er de overalt hvor jeg har sett dem, dessverre, men det hjelper litt å ha finsk svigerinne med tilgang til Iittalas fabrikkutsalg utstyrt med instruks fra min mamma om å ta med to stk hjem til Norge.  For de som ikke har ei sånn svigerinne, sies det at de kjøpes aller billigst her hos Torebrings. 

Skulle du være i tvil om hvordan du skal bruke telysestakene byr youtube på en kiviopplæringsvideo.  Kjekt...  Haha!

Deilig adventsøndag

Første søndag i advent er unnagjort og vi har hatt en sånn hæsli perfekt dag med sein frokost med egg, sylte og julete, juletrehogst i egen skog, litt utearbeid, inn til middag som åtteåringen erklærte at hun likte(!!!) og så julemusikk og pepperkakebakst for oss fire store mens ettåringen sprada rundt, sulla med sitt og ÅT både deig og kaker.  "Pepperkaking" kaller Ola det og de jobba intenst og godt begge to med både baking og smaking.  Det ble ikke så mange kaker igjen, men mor har mer ikeadeig på luringa *væææældieffektivhusmor* ;).  Jeg må få laga en porsjon glutenfri deig etter egen oppskrift senere i desember så det blir kaker på cøliakibefengte meg også.   

Adventstaken er tent.  Ungene fikk hvert sitt lys som skulle brukes i staken i kalenderne sine i dag og i år som i fjor er den laga av et gammelt krusfat som er fylt med sand og et lag mose på toppen og hvite kubbelys.  Mosen ble plukka på trilletur i høst og lagt på fast plass i hagen.  Ikke helt brannsikkert selvsagt, men mosen vannes før vi tenner lysene, og vi er raske med å blåse ut når vi forlater rommet.  Helt enkel, men det er jo ofte det beste.

 

Den observante leser ser at dette er bilder fra i fjor.  Årets er lik, og det satt langt inne å laste over bilder på dataen nå.  Det får komme senere. 

Et lite desembertittei!

Det var bloggtørken sin det tenker jeg!  Hverdagen etter endt mammaperm kom og tok meg ganske mye tøffere enn jeg hadde trodd...  70% nattestilling med en ikke akkurat optimal turnus i kombinasjon med barnehagestarter, førskolegutt og tredjeklassing er en hel del jobb.  Sleng på et dusin sykdomsrunder, en håndfull verv og en gubbejobb som ikke akkurat er A4, så blir det ikke mange timene igjen til å være bloggkreativ... 

Men...  Nå er desember her og nå skal liksom freden senke seg.  Desember må bare komme.  Jeg er klar!  HAH!!

 



1,5

Syk, snørrete, sulten, blid og veldig søt og god.  Amund er 1,5 år i dag.  Lille goklumpen vår med det fine røde håret og det store smilet.

Ikea 2013

Ikea er hått for tida.  De har kommet med ny katalog og jeg har selvsagt bladd igjennom den.  Mye fint, noe grysli schtøgt, mye billig, og mye inspirerende.

Sist lørdag, dagen etter at katalogen var lagt ut på nettsida til Ikea, i regnværet tok vi likegodt en tur til varehuset.  Jeg skriver det her så jeg skal huske det til neste år:  Ikke dra til Ikea siste lørdag før semesterstart på universitet og høgskoler!!  Dra heller ikke til Ikea når katalogen er helt fersk!!  Dra i alle fall ikke til Ikea når disse to datoene faller på samme helg!!  Jeg tror jammen nesten alle byens nye studentene var der og de fleste hadde med seg minst to familiemedlemmer.  De spekulerte og spekulerte og handla og handla.  To stk middagsfat, en ostehøvel, ei dyne, fire glass, tidsskriftsamlere, skittentøyskurv...  Hybelting.  Jentene handla dessuten to pakker telys og en vase.  Guttene var visst ikke så opptatt av pynt og denslags.

Mor:  "Mons, vil du ha en orkide?"
Mons: "Ehnehehei!!!"  Og så kom det en risterpåhodetogleravuopplystmamma latter før han flytta fokus tilbake til hylla med glass...

Butikken var full og kassakøa var ueeeeendelig laaaaang.  Ungene våre elsker heldigvis å være på barnepassen "småland" så de hadde gode tider der mens gubben og jeg kjørte kjapp slalom mellom alle så vi kom oss ut derifra så fort som mulig.  Vi kom helt til bilen før ungene oppdaga at de var sultne, og siden vi ikke var ferdige med dagens handel og dermed ikke skulle hjem enda, og Ikea er en av de enkleste plassene å få seg glutenfri mat, snudde vi og gikk inn igjen... 

Je je...  Men jeg fant i alle fall en del fine ting.  Noe nyttig, noe unyttig.  Noe skal kjøpes, andre skal jeg ønske meg fordi de er fine og ende opp med å klare meg fint uten.

Det er morsomt å se dem samla slik som dette.  Jeg ser at jeg er nok litt bleik av meg.  Og litt blågrønnbrun. 
Det eneste av det på favorittlista som ble med hjem på lørdag var de røde stolputene.  De passer ikke kjempegodt til det blågrønnbrune, men så skal de da også brukes til jul og den er rød.  Jeg har dessuten kjøpt ny voksduk til jul på stoff og stil denne uka, så jeg er godt i rute mao ;)

En sommer er over...

Nei det er verre enn som så.  I dag er siste dag av permisjonen min.  Tidsklemma, morgenstress, hverdagen og jobben here i com!  Sukk...
 
I morra er første arbeidsdag på noe som i praksis er en periode på nesten to år.  Jeg hadde et svangerskap med "nogo attåt" før Amund kom i mai 2011, og var sykmeldt fra nattstillinga mi størsteparten av svangerskapet.  Nå har jeg toppa permisjonen med noen måneder ulønna perm for å skape ro og harmoni i heimen i form av en noe utsatt barnehagestart for Amund. 

Liten gutt i stor barnehage, men så langt ser han ut til å trives bedre enn mora med barnehagetilværelsen ;)

Koselig det.  Men nå har Amund blitt barnehagegutt med navn på smokken og sko til sandkassebruk.  Litt stil må det være når man skal institusjonaliseres.  Og når gutten er innkjørt i barnehagen er det på tide at mor også finner veien tilbake til samfunnet.  Enda godt da at jeg bare har vært hjemme og slappa av, kosa meg, lada opp til jobbstart og i morra stiller uthvilt, ivrig og oppdatert på jobb...

Jeg lyver hvis jeg sier at jeg gleder meg...  Hjemme med aktiv ettåring som siden fødselen ikke har sovet mer enn en liten håndfull hele netter er ikke noen energiboost akkurat.  Jeg liker jobben min jeg altså og vet at det på sett og vis kommer til å bli fint å starte opp men permisjon er ikke så aller verst det heller...  Og dette var siste ungen tror vi, så nå er det jobb til pensjonisttilværelsen tar meg.  Den er det (heldigvis) lenge til så her er det bare å brette opp ermene.

Splitter ny veranda/terasse/platt (uten rekkverk enn så lenge) som vi forhåpentligvis ikke er ferdige med å bruke enda i sommer.  JA til flere soldager!

Vi har hatt ei fin helg.  To forkjøla barnehagegutter, Ikea sammen med alle byens nye studenter og deres mødre og fedre, kleshandel til ungene som har vokst MYE i sommer og nå i dag altså SOL, rips, koselig selskap og en etterlengta kræsj i sofaen i kveld. 

Kjøkkenhagen er full av godis nå.

Måtte jobbstarten gå glatt, Amund fortsette å trives i barnehagen, og sommeren ikke være helt over så vi får noen fine ettermiddagen på platten vi blr ferdige med i perfekt tid til ferieslutt.  Måtte de travleste dagene utebli og de gode forsettene om sunne matpakker og regelmessig trening vare et par uker i alle fall.  Ja, jeg gruer meg litt, men jammen gleder jeg meg litt også. 

Det skal ikke stå på utstyret når matbokser skal pakkes.  Bokser til matpakkegodis er innkjøpt.

På ønskelista...

Ute blåser en høstliknende vind, og det er vått vått vått etter vannvittige regnbyger i dag.  Jeg begynner å kjenne at høsten så smått er underveis (ja da Pappa, jeg vet at august er en sommermåned ;) ) men jeg kjenner også at det er helt greit.  Jeg har sikkert sagt det flere ganger før, men årstidsvariasjoner er altså noe av det beste!  Akkurat når man koser seg med sol og varme og sommerklær og ikke tror det kan bli særlig bedre, så oppdager man en dag at bærbuskene står sprengfulle med fristelser. Og når nykokt ripssaft og entusiastiske matpakkeforsetter for det nye skoleåret er det man koser seg med, kommer den ordentlige høsten sigende med fantastiske farger, innekos og ungens yre snølengt og er bare vidunderlig den også.  Fantastisk!  Det beste er at det er aller best her og nå.  Jeg lenger ikke etter vakker frost og vedfyring, men det er helt greit når det kommer.
Men siden jeg sitter her inne i ruskeværet med en sliten fersk barnehageunge får jeg altså høstfølelse, og i den følelsen passa denne lampa perfekt inn.

Denne hadde passa perfekt over langbordet på kjøkkenet.  "Ljuskrona" fra Allermann og Bolt.  Så fin!  Og antakelig "så dyr"...  Jeg har ikke sjekka men selv jeg forstår at dette neppe er Ikeapris.  Men som sagt tidligere, drømme kan man vel.  Om en rik onkel?  En heftig bryllupsgave?  Eller bare rett og slett en lottomillion?  Jo lottomillion hadde vært greit.  Jeg tror ikke den skulle bli plagsomt vanskelig å bli kvitt...

Kjeder du deg?

Blir ettermiddagene lange?  Helgene innholdsløse?  Sitter du for mye på rompa?  Mener du at du har urealiserte ferdigheter som maler/gartner/avløser/barnepasser/kokk/steinlegger/
bonde/sydame/murer/vasker/arkitekt/snekker/hvasomhelst?  Vel, hjertelig velkommen skal du være!  Jeg lover og sverger at jeg skal hjelpe deg med kjedsomheten!

For her er jobb til ALLE!  Det har vært lite blogging ei stund, men desto mer jobb ute med hus og hage.  En lang ferie nærmer seg slutten, og jeg lurer litt på hva vi har brukt dagene på.  Lista over ting som skal gjøres/burde vært gjort/ville beriket gården vår og muligens også livet vårt er så lang så lang, og den ser ikke ut til å krympe nevneverdig, tross lange og mange arbeidsøkter.  Hvor i alle dager blir det av tida?  Hvotfor i alle dager krymper ikke lista over "to do`s"?  Hvorfor må alt ta så &I)%¤//&(% lang tid?

Noen av feriedagene har vi brukt på å komme oss bort litt.  Vi har besøkt verdens fineste lille strandsitterstue og hatt koselige dager der med minimalt med arbeid (utover det vanlige med megling og trøsting og sykepleie og matstell og annet stell for barna).  Det gjorde godt å komme bort litt, for når gården vår er tre timer og en fergetur unna så får man rett og slett ikke gjort så mye om man aldri så gjerne vil det.  Sånn bortsett fra å oppdatere fasadetegninger og surfe intenst etter inspirasjonsbilder til snekkergleder som kan funke på verandaen som det står på arbeidslista at snart skal fikses da.  Så det har vi gjort en del av.  Men tid til å tenke, og attpåtil tenke sammen, mens noen andre lufter avkommet, det er deilig det! Vi har ikke kommet helt i mål, men har vel kommet til en slags enighet/kompromis ang hvordan det skal bli når vi bare får gjort det.

Så var vi en tur i Bergen til fine ferske lille Alma (jeg har blitt tante!!!), og mor i huset fikk bruk masse tid og kamerabatteri på å finne nye ting man kunne/burde/gjerneskulle gjort her hjemme med hus, heim, hage og gårdsbruk.  (Mer om det senere når kameraene er tømt.  Enn så lenge er det bare mobilbildene jeg har oversikt over.)  Hjertet mitt blør for alle de fantastisk fine husene som står til nedfalls på gårdene rundt om.  Takk og lov at de fleste av dem er langt langt unna, for å gi seg i kast med særlig mer enn vi allerede har tror jeg ikke er noen særlig god ide...  Det får bli noen andres ansvar.  Men det er definitivt mye inspirasjon å hente i å laupe litt.  Fantastisk natur og flott kulturlandskap, vakre hus, fine hager og fine fine mennesker!

Trøsta får være at noen har mer å gjøre enn oss for å komme i orden...

Vel hjemme igjen har vi nok kjent på alle sammen at det gjorde faktisk ganske så godt med litt luft.  Gode avløsere (svigers.  Takk!) har tatt seg av tomater og kyllinger, og alle prosjektene lå pent og venta på oss... :P  Og så jeg som hadde håpa av verandaen kanskje hadde bygd seg selv mens ingen så på...  Og at ugraset i åkeren hadde gitt blanke i å gro... 

Nei her er det bare å ta fatt!  For det blir bra!  Nå er vi svært godt i gang med veranda nummer 1, og ugraset er under kontroll der det er viktig å ha det under kontroll.  Hønene verper og hanekyllingene har kommet i stemmeskiftet og øver seg på å gale.  Veldig komisk og veldig koselig.  I velkommen hjem-gave da vi kom hjem fra bergensturen fikk vi tre liter søte, modne jordbær av jordbæråkeren vår, og det var bare starten på en bær- og fruktsesong som tegner til å bli kanonbra.  Og når man kjenner på øyeblikk av lykke over at ting blir akkurat så deilige og vellykka som man hadde håpa, da er det plutselig verdt innsatsen likevel.  Livet på landet med alle prosjektene er jammen ikke så verst!

Et siste lille mobilglimt fra bergensturen.  Sånn i fall jeg kunne komme til å ha noe å holde på med i vinter...  Navneduken er fra en liten butikk som solgte håndarbeid i bryggen i Bergen.  Utrolig vakker!  Kjempefin fargekombinasjon med den lingrå bakgrunnen og den varme blåfargen i broderiet.

Ser du det jeg ser?

Ikke det nei?  Tenkte meg det.  For det er jammen ganske mørkt der ute og ikke spesielt mye å se... 

Bildet er et forsøk på å vise fram gubben som bygger veranda klokka midtpåsvartestenatta. For han bryr seg ikke om at det er heller mørkt der ute.  Slemme-meg stakk ut hodet og spurte om jeg skulle hente ei lampe til ham, i håp om at han ville holde ut litt til...  Han takka nei, og jeg forsøkte å veie opp lampemaset med å spørre om han ville ha en pils.  Han avslo det også.  Forståelig nok, for det er kaldt der ute også. 

Ja ja, godt noen jobber...  Jeg sitter inne og forsøker å vinne ammebutikkens fotokonkurranse.  Jeg har kommet meg til finalen med bildet fra i fjor av Amund og meg og ammestunda vår i hengekøya.  Et fint minne.

Ferien går mot slutten, og jeg håper vi (ja "vi".  Jeg er med jeg også selv om vi gang på gang sklir inn i den håpløse arbeidsfordelinga gubben snekrer, Ingrid er med så mye hun rekker før hun må stikke av for å lage mat...) rekker å snekre ferdig verandaen så vi kan bruke den litt når godværet sikkert kommer nå til vi starter på jobb/skole/barnehage igjen.  Det pleier ofte å være sånn.  Jeg drømmer om lange varme augustkvelder på nybygd veranda med lykter og tepper, koselig selskap og god mat.  Ja, man kan jo drømme.  Eller som gubben:  Snekre! ;)

Sommer.

Travle tider. Vi ferierer og bygger veranda. Innimellom veranda og et par andre prosjekter plukker vi jordbær fra åkeren og nyter deilige dager sammen. Fem uker sommerferie er ikke å forakte!
Det blir lite blogtid av familieferie, men her er i alle fall noen instagramminner fra årets ferieturer + jordbærplukking i hagen.
Noen som ser hvor vi har vært?

Årets maibarn

Kakemaratonet mai er over og våre tre søte små er behørig feira.  Nå er også streiken over, og mor puster igjen og har en dag hjemme alene for første gang på veldig lenge.  I dag er i tillegg minstemann utslått med vaksine-feber og sover søtt i vogna si, og da rekker jeg en snartur innom for å vise fram kyllingene våre.

Vi fikk maibarn i år også vi nemlig!  25. mai var det 21 dager siden jeg la egg i rugemaskina og etter et spennende døgn med små hull og sped piping i mange av eggene, var det natt til 25. plutselig vill galopp der inne.  I løpet av fredagen kom det til sammen 9 små nøster ut av 10 egg. 

Etter et døgn i rugemaskina mens vi venta på de siste eggene fikk de flytte over i nysnekra trekasse på kjøkkengulvet.  Se så fine!  Det er umulig å ikke bli glad i så søte små lysegule dunballer.

Beviset på at kyllingen er helt fersk er den lille piggen på nebbet som er et hakkesegutavegget-redskap.  To dager etter klekking var den borte.  Om den falt av eller ble slitt bort i matfatet er jeg jammen usikker på, men den forsvant i alle fall fort. 

Her er en av dem på trippetur på kjøkkengulvet.

I dag har de blitt nesten to uker, og bor stadig i ei kasse på kjøkkenet.  Vi mista en kylling tredje dagen, antakelig pga mageproblemer.  Den ligger pent begravd ved plommetreet i hagen under en jordbærplante, og ungene fikk en leksjon i livets realiteter.  Ane ble lei seg.  Ola-tusen spørsmål lurte mest på om det var farlig å dø.  Hva svarer man da?  Det ble en leksjon i livets realiteter for oss voksne også dette egentlig.  Det har gått veldig fint med de andre åtte og de vokser fort.  Det er gøy å ha dem inne så vi får følge ordentlig med, men det nærmer seg nok tida for å sende dem ut i hønsehuset.  De skal i begynnelsen bo i kassa si med varmelampe over, i et nytt revesikkert rom vi skal lage til dem i den delen av hønsehuset som ikke er i bruk nå.  Etterhvert skal de få komme ut i hele rommet, men med kassa som trygt og varmt tilholdssted.  Vi håper det blir ei ok løsning, men først må utetemperaturen opp litt, for så langt denne våren har det vært fryktelig kaldt. 

Kyllingene er en miks av svarte Minorka høner, og hvit Italiener hane.  Vi trodde de skulle bli helt gule og så hvite pga den dominante hvitfargen på far, men de har litt svarte flekker nesten alle sammen og er brune i nakken, og nå som de begynner å få fjær som erstatter duna ser det ut som i alle fall de svarte flekkene blir der også i fjærdrakten.  Svartspraglete gårdsmiks mao, og det er gøy for da går det an å se forskjell på dem.

Ferske som vi er har vi kjørt safe mtp foret denne første gangen.  De får derfor stort sett kraftfor og vann, men vi har gradvis forsøkt oss fram med litt hirse- og havregryn og litt grønnsaksbiter så de har litt å holde på med.  En agurkbit var først veeeeeldig skummelt, så var den fin å stå på, før den til slutt var veldig god å hakke hul. 

Ungene elsker dem.  Amund piler bort tvert han kommer ned på gulvet på kjøkkenet, og både Ane og Ola vil gjerne holde og kose masse :)

Her er Ola på femårsdagen.  Han lurte på hva kyllingen sa sa han.  Søtingen :)

Hønemor har jeg vel vært noen år allerede, men det har nådd nye høyder disse to ukene ;)  Nå håper vi bare at det er høner blant dem så vi får påfyll av verpehøner til høsten/neste sommer, for de to vi har er nesten like gamle som Ane og verper heller dårlig.  Og så håper vi at hanene smaker godt.  Vi samler ikke på haner nemlig og det skal bli stas å tilberede heimavla dyr.  Ungene var med på ribbing av haner i romjula og "kan det der" sier de, så jeg tror de også er klar over at en del av kyllingene skal bli mat.

Denne oppskrifta kan bli fin søndagsmiddag tenker jeg. 

Jeg har oppretta ei facebookgruppe for alle oss med høner i hagen.  Det er koselig om du også melder deg inn så kan vi utveksle erfaringer.