Ikea 2013

Ikea er hått for tida.  De har kommet med ny katalog og jeg har selvsagt bladd igjennom den.  Mye fint, noe grysli schtøgt, mye billig, og mye inspirerende.

Sist lørdag, dagen etter at katalogen var lagt ut på nettsida til Ikea, i regnværet tok vi likegodt en tur til varehuset.  Jeg skriver det her så jeg skal huske det til neste år:  Ikke dra til Ikea siste lørdag før semesterstart på universitet og høgskoler!!  Dra heller ikke til Ikea når katalogen er helt fersk!!  Dra i alle fall ikke til Ikea når disse to datoene faller på samme helg!!  Jeg tror jammen nesten alle byens nye studentene var der og de fleste hadde med seg minst to familiemedlemmer.  De spekulerte og spekulerte og handla og handla.  To stk middagsfat, en ostehøvel, ei dyne, fire glass, tidsskriftsamlere, skittentøyskurv...  Hybelting.  Jentene handla dessuten to pakker telys og en vase.  Guttene var visst ikke så opptatt av pynt og denslags.

Mor:  "Mons, vil du ha en orkide?"
Mons: "Ehnehehei!!!"  Og så kom det en risterpåhodetogleravuopplystmamma latter før han flytta fokus tilbake til hylla med glass...

Butikken var full og kassakøa var ueeeeendelig laaaaang.  Ungene våre elsker heldigvis å være på barnepassen "småland" så de hadde gode tider der mens gubben og jeg kjørte kjapp slalom mellom alle så vi kom oss ut derifra så fort som mulig.  Vi kom helt til bilen før ungene oppdaga at de var sultne, og siden vi ikke var ferdige med dagens handel og dermed ikke skulle hjem enda, og Ikea er en av de enkleste plassene å få seg glutenfri mat, snudde vi og gikk inn igjen... 

Je je...  Men jeg fant i alle fall en del fine ting.  Noe nyttig, noe unyttig.  Noe skal kjøpes, andre skal jeg ønske meg fordi de er fine og ende opp med å klare meg fint uten.

Det er morsomt å se dem samla slik som dette.  Jeg ser at jeg er nok litt bleik av meg.  Og litt blågrønnbrun. 
Det eneste av det på favorittlista som ble med hjem på lørdag var de røde stolputene.  De passer ikke kjempegodt til det blågrønnbrune, men så skal de da også brukes til jul og den er rød.  Jeg har dessuten kjøpt ny voksduk til jul på stoff og stil denne uka, så jeg er godt i rute mao ;)

En sommer er over...

Nei det er verre enn som så.  I dag er siste dag av permisjonen min.  Tidsklemma, morgenstress, hverdagen og jobben here i com!  Sukk...
 
I morra er første arbeidsdag på noe som i praksis er en periode på nesten to år.  Jeg hadde et svangerskap med "nogo attåt" før Amund kom i mai 2011, og var sykmeldt fra nattstillinga mi størsteparten av svangerskapet.  Nå har jeg toppa permisjonen med noen måneder ulønna perm for å skape ro og harmoni i heimen i form av en noe utsatt barnehagestart for Amund. 

Liten gutt i stor barnehage, men så langt ser han ut til å trives bedre enn mora med barnehagetilværelsen ;)

Koselig det.  Men nå har Amund blitt barnehagegutt med navn på smokken og sko til sandkassebruk.  Litt stil må det være når man skal institusjonaliseres.  Og når gutten er innkjørt i barnehagen er det på tide at mor også finner veien tilbake til samfunnet.  Enda godt da at jeg bare har vært hjemme og slappa av, kosa meg, lada opp til jobbstart og i morra stiller uthvilt, ivrig og oppdatert på jobb...

Jeg lyver hvis jeg sier at jeg gleder meg...  Hjemme med aktiv ettåring som siden fødselen ikke har sovet mer enn en liten håndfull hele netter er ikke noen energiboost akkurat.  Jeg liker jobben min jeg altså og vet at det på sett og vis kommer til å bli fint å starte opp men permisjon er ikke så aller verst det heller...  Og dette var siste ungen tror vi, så nå er det jobb til pensjonisttilværelsen tar meg.  Den er det (heldigvis) lenge til så her er det bare å brette opp ermene.

Splitter ny veranda/terasse/platt (uten rekkverk enn så lenge) som vi forhåpentligvis ikke er ferdige med å bruke enda i sommer.  JA til flere soldager!

Vi har hatt ei fin helg.  To forkjøla barnehagegutter, Ikea sammen med alle byens nye studenter og deres mødre og fedre, kleshandel til ungene som har vokst MYE i sommer og nå i dag altså SOL, rips, koselig selskap og en etterlengta kræsj i sofaen i kveld. 

Kjøkkenhagen er full av godis nå.

Måtte jobbstarten gå glatt, Amund fortsette å trives i barnehagen, og sommeren ikke være helt over så vi får noen fine ettermiddagen på platten vi blr ferdige med i perfekt tid til ferieslutt.  Måtte de travleste dagene utebli og de gode forsettene om sunne matpakker og regelmessig trening vare et par uker i alle fall.  Ja, jeg gruer meg litt, men jammen gleder jeg meg litt også. 

Det skal ikke stå på utstyret når matbokser skal pakkes.  Bokser til matpakkegodis er innkjøpt.

På ønskelista...

Ute blåser en høstliknende vind, og det er vått vått vått etter vannvittige regnbyger i dag.  Jeg begynner å kjenne at høsten så smått er underveis (ja da Pappa, jeg vet at august er en sommermåned ;) ) men jeg kjenner også at det er helt greit.  Jeg har sikkert sagt det flere ganger før, men årstidsvariasjoner er altså noe av det beste!  Akkurat når man koser seg med sol og varme og sommerklær og ikke tror det kan bli særlig bedre, så oppdager man en dag at bærbuskene står sprengfulle med fristelser. Og når nykokt ripssaft og entusiastiske matpakkeforsetter for det nye skoleåret er det man koser seg med, kommer den ordentlige høsten sigende med fantastiske farger, innekos og ungens yre snølengt og er bare vidunderlig den også.  Fantastisk!  Det beste er at det er aller best her og nå.  Jeg lenger ikke etter vakker frost og vedfyring, men det er helt greit når det kommer.
Men siden jeg sitter her inne i ruskeværet med en sliten fersk barnehageunge får jeg altså høstfølelse, og i den følelsen passa denne lampa perfekt inn.

Denne hadde passa perfekt over langbordet på kjøkkenet.  "Ljuskrona" fra Allermann og Bolt.  Så fin!  Og antakelig "så dyr"...  Jeg har ikke sjekka men selv jeg forstår at dette neppe er Ikeapris.  Men som sagt tidligere, drømme kan man vel.  Om en rik onkel?  En heftig bryllupsgave?  Eller bare rett og slett en lottomillion?  Jo lottomillion hadde vært greit.  Jeg tror ikke den skulle bli plagsomt vanskelig å bli kvitt...

Kjeder du deg?

Blir ettermiddagene lange?  Helgene innholdsløse?  Sitter du for mye på rompa?  Mener du at du har urealiserte ferdigheter som maler/gartner/avløser/barnepasser/kokk/steinlegger/
bonde/sydame/murer/vasker/arkitekt/snekker/hvasomhelst?  Vel, hjertelig velkommen skal du være!  Jeg lover og sverger at jeg skal hjelpe deg med kjedsomheten!

For her er jobb til ALLE!  Det har vært lite blogging ei stund, men desto mer jobb ute med hus og hage.  En lang ferie nærmer seg slutten, og jeg lurer litt på hva vi har brukt dagene på.  Lista over ting som skal gjøres/burde vært gjort/ville beriket gården vår og muligens også livet vårt er så lang så lang, og den ser ikke ut til å krympe nevneverdig, tross lange og mange arbeidsøkter.  Hvor i alle dager blir det av tida?  Hvotfor i alle dager krymper ikke lista over "to do`s"?  Hvorfor må alt ta så &I)%¤//&(% lang tid?

Noen av feriedagene har vi brukt på å komme oss bort litt.  Vi har besøkt verdens fineste lille strandsitterstue og hatt koselige dager der med minimalt med arbeid (utover det vanlige med megling og trøsting og sykepleie og matstell og annet stell for barna).  Det gjorde godt å komme bort litt, for når gården vår er tre timer og en fergetur unna så får man rett og slett ikke gjort så mye om man aldri så gjerne vil det.  Sånn bortsett fra å oppdatere fasadetegninger og surfe intenst etter inspirasjonsbilder til snekkergleder som kan funke på verandaen som det står på arbeidslista at snart skal fikses da.  Så det har vi gjort en del av.  Men tid til å tenke, og attpåtil tenke sammen, mens noen andre lufter avkommet, det er deilig det! Vi har ikke kommet helt i mål, men har vel kommet til en slags enighet/kompromis ang hvordan det skal bli når vi bare får gjort det.

Så var vi en tur i Bergen til fine ferske lille Alma (jeg har blitt tante!!!), og mor i huset fikk bruk masse tid og kamerabatteri på å finne nye ting man kunne/burde/gjerneskulle gjort her hjemme med hus, heim, hage og gårdsbruk.  (Mer om det senere når kameraene er tømt.  Enn så lenge er det bare mobilbildene jeg har oversikt over.)  Hjertet mitt blør for alle de fantastisk fine husene som står til nedfalls på gårdene rundt om.  Takk og lov at de fleste av dem er langt langt unna, for å gi seg i kast med særlig mer enn vi allerede har tror jeg ikke er noen særlig god ide...  Det får bli noen andres ansvar.  Men det er definitivt mye inspirasjon å hente i å laupe litt.  Fantastisk natur og flott kulturlandskap, vakre hus, fine hager og fine fine mennesker!

Trøsta får være at noen har mer å gjøre enn oss for å komme i orden...

Vel hjemme igjen har vi nok kjent på alle sammen at det gjorde faktisk ganske så godt med litt luft.  Gode avløsere (svigers.  Takk!) har tatt seg av tomater og kyllinger, og alle prosjektene lå pent og venta på oss... :P  Og så jeg som hadde håpa av verandaen kanskje hadde bygd seg selv mens ingen så på...  Og at ugraset i åkeren hadde gitt blanke i å gro... 

Nei her er det bare å ta fatt!  For det blir bra!  Nå er vi svært godt i gang med veranda nummer 1, og ugraset er under kontroll der det er viktig å ha det under kontroll.  Hønene verper og hanekyllingene har kommet i stemmeskiftet og øver seg på å gale.  Veldig komisk og veldig koselig.  I velkommen hjem-gave da vi kom hjem fra bergensturen fikk vi tre liter søte, modne jordbær av jordbæråkeren vår, og det var bare starten på en bær- og fruktsesong som tegner til å bli kanonbra.  Og når man kjenner på øyeblikk av lykke over at ting blir akkurat så deilige og vellykka som man hadde håpa, da er det plutselig verdt innsatsen likevel.  Livet på landet med alle prosjektene er jammen ikke så verst!

Et siste lille mobilglimt fra bergensturen.  Sånn i fall jeg kunne komme til å ha noe å holde på med i vinter...  Navneduken er fra en liten butikk som solgte håndarbeid i bryggen i Bergen.  Utrolig vakker!  Kjempefin fargekombinasjon med den lingrå bakgrunnen og den varme blåfargen i broderiet.

Ser du det jeg ser?

Ikke det nei?  Tenkte meg det.  For det er jammen ganske mørkt der ute og ikke spesielt mye å se... 

Bildet er et forsøk på å vise fram gubben som bygger veranda klokka midtpåsvartestenatta. For han bryr seg ikke om at det er heller mørkt der ute.  Slemme-meg stakk ut hodet og spurte om jeg skulle hente ei lampe til ham, i håp om at han ville holde ut litt til...  Han takka nei, og jeg forsøkte å veie opp lampemaset med å spørre om han ville ha en pils.  Han avslo det også.  Forståelig nok, for det er kaldt der ute også. 

Ja ja, godt noen jobber...  Jeg sitter inne og forsøker å vinne ammebutikkens fotokonkurranse.  Jeg har kommet meg til finalen med bildet fra i fjor av Amund og meg og ammestunda vår i hengekøya.  Et fint minne.

Ferien går mot slutten, og jeg håper vi (ja "vi".  Jeg er med jeg også selv om vi gang på gang sklir inn i den håpløse arbeidsfordelinga gubben snekrer, Ingrid er med så mye hun rekker før hun må stikke av for å lage mat...) rekker å snekre ferdig verandaen så vi kan bruke den litt når godværet sikkert kommer nå til vi starter på jobb/skole/barnehage igjen.  Det pleier ofte å være sånn.  Jeg drømmer om lange varme augustkvelder på nybygd veranda med lykter og tepper, koselig selskap og god mat.  Ja, man kan jo drømme.  Eller som gubben:  Snekre! ;)